illustrasjonsfoto_til_web (13) kopi.jpg

Den 14. februar 1940 deltok han som gjestesolist i innspillingen av I’m comming Virginia med Oslo Swigklubb’s band og med sitt eget ”Jack Butler and his Swing Patrol” på “After the ball” (HMV AL.2701). Disse innspillingene har en spesiell plass i norsk jazzhistorie. Det er første gang en amerikansk jazzsolist av klasse lydfestes sammen med norske musikere, og det er samtidig platedebut for Rowland Greenberg og Arvid Gram Paulsen.

I en pressemeldingen for utstillingen heter det videre:
Andrea Lange er utdannet ved Kunstakademiet i Bergen. Hun arbeider med levende bilder, lyd og foto og har gjort flere verk som griper temporært inn i det offentlige rom. Spørsmål knyttet til identitet, språk, kultur og den globale og politiske virkelighet står sentralt i Langes kunstnerskap. Lange reflekterer rundt usymmetriske maktforhold og utfordrer påtatt kunnskap og fordommer. Hun går ofte inn på individ nivå og inviterer publikum til deltagelse, en bevisst strategi for å skape dialog og utveksling.

Gjennom en verkssyklus bestående av video, fotografi, tekst og collage, samt et lydverk og et bokverk skapes et monument over Jacques Butler 100 år etter at han ble født. Lange har gjort undersøkelser i arkiver og oppsøkt nære kilder, slik har hun samlet tråder i ett ikke tidligere sammenfattet artistliv. Lange anvender Butlers biografi som utgangspunkt for flere kryssende og parallelle historier. Jazz var en av sin tids avantgardistiske uttrykk. Den utfordret kunstsyn og generelle fordommer, samtidig som den var en del av populærkulturen. Den svarte jazz og bluesens historie løper sammen med de afrikansk-amerikanske borgerrettighetskamper fram til Obama i dag. Det trekkes linjer fra tiden Butler var i Norge til dagens samfunn, preget av intoleranse ovenfor fremmede. Hva danner grunnlag for kulturell identitet i en drøyt hundre år gammel norsk nasjon? Lange ser paralleller til dagens immigranter som møter krav om å tilpasse seg. Jacques Butler var enormt tilpasningsdyktig, noe som gjenspeiles i utstillingens tittel.

I utstillingen kobles det poetiske og sanselige i en overordnet konseptuel tilnærming: et kjennetegn ved Langes kunstneriske metode. Lange løfter frem at det finnes en permanent tilstedeværelse av ukjent kultur omkring oss. Hun ser dette som et uavklart og uferdig rom, en produktiv tilstand som til en hver tid representerer normalitet i samfunnet.

Verk i utstillingen:

Sentralt i utstillingen står verket ”Searching for Jacques Butler”, et triptych bestående av tre brev. Det ene brevet er til Butler fra kunstneren og er en invitasjon til å fortelle om oppholdet i Norge: Hvordan var det å være i et Norge med en stort sett etnisk hvit befolkning, preget av Nazi-Tyskland på forskjellige måter og der jazz ble sett på som et ”fremmedkulturelt” uttrykk?

I utstillingen lanseres boken ”Normalia - featuring Jacques Butler”. Boken inkluderer lydverket ”The Great Normalia Mix”, der Butlers bidrag til norsk kulturhistorie knyttes til virkeligheten for somaliske flyktninger i dag. Her fremtrer både vakre og ukjente referanser fra somalisk kultur og samfunnsliv, blandet med Butlers innpilling fra oppholdet i Norge.

I videoverket ”My father known as Jacques Butler” har Lange intervjuet Butlers sønn i Paris. Sammen med en serie veggarbeider og videoen ”Jacques & Louis” – lykkes Lange å gi oss et innblikk i et glemt kunstnerliv, samtidig som hun stiller kritiske spørsmål i en av vår tids viktige samfunnsdebatter.

Oslo Museum, avd. IKM, Tøyenbekken 5, Oslo