Den siste entusiast, kalte vi ham. Det kalte vi ham år etter år.

Når Gerhard Aspheim mente at noe ikke fungerte, tro han til. Hans karakteristiske skuldertrekninger var signalet på at noe måtte gjøres!
Gerhard Aspheim fulgte norsk tradjazzhistorie så lenge den har eksistert. Han var norsk tradjazzhistorie. Sommeren 1949 var han i sitt nittende år, var bitt av New Orleans-basillen og dro til Paris for å høre Claude Luter, Sidney Bechet andre tradjazzkjemper. Hjemme spredte han budskapet, frelst og entusiastisk som bare Gerhard kunne være, og det året ble det skapt tre tradjazzband i Oslo-området. Gerhard ble trombonist i «Dixie Serenaders» på Stabekk, sannsynligvis det beste av dem.

Unge menn ble forstyrret av studier og militærtjenester, og Dixie Serenaders ble oppløst i 1952. Da var også de to andre tradjazzgruppene oppløst, og et elitelag ble samlet av gjenværende musikere; dermed oppstod The Big Chief Jazzband. 

På 1950-tallet hadde Big Chief en suksess som kunne sammenliknes med ettertidens popband; det var tusener av huiende tenåringer på konsertene, bandet spilte inn åtte plater på 50-tallet – den gang et sensasjonelt antall! – det turnerte flere ganger i Tyskland og var det første norske jazzband på den internasjonale festivalen i Antibes (1960).

Store Gerhard var eldstemann og ble en naturlig ledertype – mange trodde han var selve «Big Chief». Han ble den selvskrevne formann i The Big Chief Jazz Club i kjelleren til Majorstuhuset (1953-65), hans foredrag om jazzens historie (som gjerne endte i 1930) ble legendariske. Han og klubben sto bak de årlige NM for amatørjazzband (1954-64), tidsskriftet «Jazz Society» (1957-59), Kunstnerkroa (1957-60) og det berømte Metropol Jazz Center i Akersgata (1960-65). Dertil hadde han flere verv i Norsk Jazzforbund i de fem første årene etter at det ble stiftet (1953).

Gerhard Aspheim ble i Big Chief Jazzband i 26 år og startet deretter sitt eget «Aspheim Oldtimers» i 1979, et band som har vært aktivt i tretti år, spilt inn seks CD-plater og gledet mangt et tradjazzpublikum på klubber og festivaler. I en alder av 55 år begynte han å «ta timer» på instrumentet sitt – entusiasten mente han hadde mye å lære – og han ble formann i Jazzklubben på Stortorvets Gjæstgiveri – han hadde så mye å gi. Samtidig kunne noen se ham hver dag syklende fra Jar til butikken i Storgata, han løp Birkebeineren og deltok i Oslo Triathlon, var oppmann for ishockeylaget på Jar og aktiv i Oslo Kajakklubb – og holdt foredrag om jazz for alle som ville høre på. I 2004 mottok han Ella-prisen, Oslo Jazzfestivals utmerkelse for dyktige entusiaster.

I familiebedriften Aspheims flygel- og pianosenter var han på plass det meste av sitt liv. På butikkens 85-årsjubileum forrige tirsdag spilte han med bandet sitt – bare fire dager før han sa farvel til et rikt og aktivt liv, 79 år gammel.

BJØRN STENDAHL